Design Deg Selv gjennom Tomrommet
Hvis VI ønsker å skape en ny identitet må vi gi slipp på våre personlige historier, våre tanker og forventninger som skaper lidelser. Når vi tviholder på smertefulle historier fortsetter vi å gjenskape samme energikvalitet som disse. Naturen til vår begrensende karakter er en type separasjons angst som inneholder en samling av programmerte mønster med lyst- og frastøtelse -prosedyrer som er arvet fra våre foreldre, samfunnet og biologisk betingelse, der vi streber etter nytelse og unngår smerte. Hvis vi tror at vi er denne programmerte karakteren vil vi lide. Vi må huske at vi er mye mer enn alle karakterene vi til enhver tid velger å projisere på jorden. Menneskers tanker er en skapende kraft som blir manifestert i våre fysiske liv. Negative tanker skaper negative opplevelser og erfaringer. Vi kan bruke angst, depresjon, ME, selvmordstanker, kreft, hjertesykdommer, autoimmune sykdommer og uhelse som inngangsport til noe større og bedre, der vi utvikler tankekontroll som bevisst skapelse av alt vi erfarer og opplever.
“Depresjon er når kroppen din sier «Jeg vil ikke være denne karakteren lenger. Jeg vil ikke holde på denne avataren som jeg har opprettet i verden. Det er for mye for meg.» Du bør tenke på ordet deprimert som dyp hvile. – kroppen din trenger å bli deprimert. Den trenger hvile fra den karakteren du har prøvd å spille i ditt liv.»”
Jim Carrey.
Å komme til en bærekraftig indre tilstand er noe vi må jobbe med fra vårt indre. Selv om vi har mange venner, partner, barn og andre nære, må sykdommer og uhelse transformeres fra innsiden. Våre nære kan hjelpe oss for en periode. Men de dyptliggende mønster som skaper sykdom vil komme tilbake dersom vi ikke bearbeider roten av vår emosjonelle programmering. Når vi klarer å akseptere og erkjenne, kan vi etter hvert sette oss selv fri. Selv om jeg skriver dette, er det viktig å være klar over at samfunnsstrukturene og kollektiv bevissthet påvirker sykdoms skapelse. Vi har samfunnsstrukturer som fremelsker individualisme. Dette er på mange måter naturstridig i forhold til menneskelige grunnbehov som tilknytning, felleskap og inkludering.
Når vi jobber med oss selv kan vi komme til et ingenmannsland/tomrom hvor vi føler oss alene. Det kan være vanskelig å finne meningen, når tankeparadigmet og forståelsen vi har levd med hele livet plutselig ikke fungerer lengre. Noen tror at penger, ting, stillinger og visse roller kan fylle opplevelse av indre tomrom. Når vi har skaffet oss alle ting og roller, er vi overbevist om at den indre tilstanden vil endre seg. Men alt som skapes fra en mangel tilstand vil lede til ytterligere følelse av mangel. Tomhets følelsen kan i et langsiktig perspektiv ikke fylles med ting. Vi kan bruke denne vakuum perioden som et startpunkt til å skape noe nytt. Tomrommet inntreffer når vi transformerer gammel identitet og befinner oss i nullpunkt av vår skapelse. Det kan først føles som om ingenting virker, da de gamle mønster og tankemåter smuldres bort. Det er viktig å vite at dette faktisk er en bra tilstand å være i når vi ønsker å skape en ny identitet. Da handler det om å akseptere og omfavne. Vi må fylle på det vi ønsker i vår nye identitet, fremfor å mate oss med negativitet og gammelt tanke paradigme. Helsebibelen viser oss at tomrommet er vår åndelige oppvåkning til en større kjennskap av oss selv og vår essens.
“Så lenge frykten for lidelse vedvarer, vil vi ikke tørre å utforske de dypere nivåene av livet. Bare kroppen trenger å beskyttes, ingenting annet i oss trenger beskyttelse. Hvis vi er villige til å droppe ideene, filosofiene og de trossystemene vi er knyttet til, kan vi gjenskape hele livet vårt i neste øyeblikk.»
Sadhguru.
Vi må begynne å fortelle oss selv en annen historie som produserer bedre tanker og følelser. Vi må se etter de positive aspektene og fokusere på det vi virkelig ønsker i dybden av oss selv. Tomrommet viser oss skyggene som hindrer oss å stråle av oss selv. Dette er et sted mange opplever som en skremmende plass å være. Vi ønsker ofte å unngå tomrommet der vi føler oss som ingenting, og der vi strippes helt fra den kjente gamle identiteten. Når vi er i tomrommets vakuum vet vi ofte ikke hva som skjer, hvem vi er og hva vi burde gjøre, der vi blir tvunget til å se verden gjennom våre flersansende sjelsøyner på en totalt ny måte fra vårt indre. I tomrommet har vi mulighet til å gjenskape oss selv og lage oss en utvidet identitet.
«Tomrommet er det første aspektet av å være menneske. Alle former av eksistens springer ut fra tomrommet som er kildens kjerne av rent potensiale. Tomrommet er erkjennelse av uendelig energi og den eneste plassen der vi kan erfare absolutt alt fra vårt indre. Fra denne tilstanden ser vi at vi må avlære og glemme all programmeringen i vårt levde liv der vi kan starte med blanke ark og skape nytt. I tomrommet kan vi føle absolutt alle følelser, vi kan kultiverer mer av den vi er, blir bedre kjent med oss selv, og gjenskape alt.»
Ann-Peggy 💛 Divine.
Når vi er totalt aksepterende og til stede i tomrommet får vi utvidet innsikt og informasjon av oss selv. Nye prosjekter kan bli født, og det kan sammenlignes med et svangerskap og en fødsel av noe nytt. Hvis vi omfavner ubehaget vi sanser, fordi vi kan føle absolutt alt, vil dette være det mest støttende vi gjør. Det kan oppleves overveldende for kroppen, og vi må velge om vi vil tillate og åpne opp. Opplevelsen kan være at det er for mye på en gang, som også oppleves som en nøytralitet. Vi vil ekspandere slik at de ubevisste delene av oss blir bragt opp i bevisstheten. Med dette bidrar vi til å etablere den viktigste relasjonen i hele livet, som er tilhørigheten til vår sannferdige sjelsessens. Dette gir oss et skift i persepsjon og perspektiv. Hele vår eksistens endres når vi transformerer kroppens cellehukommelse fra tidligere liv.
De fleste sjeler har båret en dødshukommelse fra tidligere fysiske liv. I tomrommet har vi mulighet å overstige kroppens cellehukommelse fra nåværende og tidligere liv. Vi kan bevege oss inn i det uendelige som er udødelig. Tomrommet er vår nakne skapelse som vi faktisk er skapt ut av. Når vi er i tomrommet befinner vi oss i en spiral av uante muligheter og potensiale, der vi kan gå oppover vår egen spiral av visdom og lys. Vi må gjennom tomrommet når vi skaper den nye jorden, fordi dette er essensen der vi skaper ifra. Det gir oss et indre kvantesprang av persepsjon der vi velger å lever ut himmelen på jord med den virkeligheten vi ønsker å leve gjennom. Når jeg står i midten av min egen spiral ser jeg resultatene av min egen skapelse, og også alle muligheter som finnes.
«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men å søke og finne barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi.
Tomrommet inneholder potensialet for alt liv og alle erfaringer som også kalles Akasha biblioteket, hellige universelle hjerte og livets bok. I tomrommet forenes alle våre deler, der sjelsbevisstheten som vår observatør smelter sammen med egobevisstheten som vårt handlende organ. Denne sammensmeltingen utgjør kjernen i enhetsbevissthet der all atskillelse opphører. Det er viktig å gi oss selv tid og rom i transformasjons- og ekspansjonsfasen, fordi tomrommet er en døds- og gjenfødselsprosess og kan derfor oppleves som en fase av tomhet og intethet. Rumis sitat som sier at vår oppgave er å finne barrierer i oss selv som hindrer oss fra kjærligheten, refererer til prosessen med å tillate å være i tomrommet og la skyggesider transformeres. Det er følelsene og emosjonene som bærer informasjon og kunnskap som vi ønsker å integrere til sann visdom. Gjennom hjertesansen som også er hinsides tid, ligger all erfaring lagret som sanseinformasjon.
“Verden er dannet av tomrommet, som kjøkkenutstyr fra en treblokk. Mesteren kjenner redskapene, men holder seg til blokken. Dermed kan hun bruke alle ting.”
Tao Te Ching» av Lao Tzu (Vers 28).
Innenfor vestlig medisin paradigme blir tomrommet paradoksalt medisinert bort fordi tilstanden blir ansett som en sykdom, avvik og diagnose. Med medisinering holdes vi tilbake fra transcenderingen som ønsker å løfte oss til et nytt nivå av innsikt, helhet og visdom. Michael Singer transcenderte og våknet opp på sekunder fra en realitet til en annen, og det uten å gjennomgå steg som strekker seg over tid. I Norge skjedde det samme for Lilli Bendriss da hun spontant våknet gjennom en dyp akupunkturnål i magen, i en alder av 42 år. Hun våknet fra en forståelse og persepsjon, til en utvidet persepsjon der hun så bak slør og masker. Alle varianter av åndelig oppvåkning og transcendens finnes.
Vår største gave ligger helt inntil våre største sår. Tilstedeværelsen fra det uforklarlige fyller oss med uant overflod, ærefrykt og oppfyllelse. Vi snakker om nedlastning fra kvantefeltet når vi påkobler oss forhøyet bevissthetsnivå med all informasjon. Når det uforklarlige tar over på mystiske måter, handler dette ikke om en bevisst nedlastning tilsvarende det jeg gjør i andre sammenhenger. Det er noe som spontant skjer i øyeblikket, til felleskapets beste og med en tilpasning og uttrykksform som ofte forbauser meg, og gir stor grad av ærefrykt. Jeg bruker meg selv, min avatar og tilstedeværelsen i nuet. Mange ganger er det ikke noe uant forskjell i meg, annet enn at mine omgivelser og meg selv er i en høy og sannferdig vibrasjon som sannhetens himmel på jord. Alt bare er, fantastisk, med undring og magi.
Mystiske opplevelser gjør oss oppfylt av kjærlighet når vi lever fra denne dimensjonen, som er hinsides religiøse og fastsatte sannheter. Det er en dimensjon vi ikke kan beskrive med ord fordi det er en væren hinsides mentale konstruksjoner og tankeforståelse, og som er altomfattende i nuet. Den kan ta uante former, og det eksisterer ingen allmenn fasit. Fasiten er at det er en tilstedeværende opplevelse, som utfolder seg på magiske og mystiske måter tilpasset vår unike avatar. Det er en dimensjon som er tilknyttet vår faith, og som er tilknyttet en direkte viten og visdom i alt som er. Åpenbaringene velger oss når vi sier «JA» til noe større og inviterer inn det ukjente og kloke bevissthetfeltet. Disse opplevelsene gjenskaper oss og utvider oss til noe nytt og friskt. I mange år hadde jeg visst at min tilstedeværelse på jorden var å bidra med høyere kollektiv bevissthet. Selv om jeg tidvis følte meg alene, så ble veien kontinuerlig vist meg, gjennom indre guiding og åpenbaringer, gjennom mottakelighet, åpenhet og tillit. Min jordiske reise var viktigst, og omgivelsene ville gi meg alt jeg behøvde. De endringene som foregikk i mitt indre og påkoblingen av kilde kraft, avdekket den altomfattende healingkraften som kan flyte fritt i mennesker når vi er et nøytralt instrument og en samskaper i relasjon med alt. Åpenbaringer er innsikter som løfter oss til høyere bevissthet, slik at vi ser hinsides repeterende mønstre, hendelser og atferd, og bakenfor illusjonene. Vi beveger oss da ut av analyse og programmerte tanker, til flyten gjennom et åpent og inkluderende hjerte. Vi øker vårt perspektiv og endrer persepsjonen vi møter livet med.
