Sinnsro og fred
I Norden har vi alle forutsetninger for å skape bærekraftige og nye systemer for fremtidsmennesket. Vi har naturressurser, penger og overfloden som trengs for å skape gode omgivelser. Dette vil få ringvirkninger for hele verden.
Det er mulig å skape fred i våre hjerter uten å gå smerteveien. Når vi følger hjertet og det som resonnerer med oss følger vi vår egen sannhetsvei som vil gi oss frihet og sjelefred. Det er janteloven og de vedtatte sannheter i samfunnet som ofte er våre største begrensninger.
Transformasjonslæring er viktig i denne tiden da vi ønsker å leve fra essensen vår som er sinnsro og fred. Til tross for kunnskap og lange utdannelser øker mentale og kroniske sykdommer. Dette forteller oss at vi ikke har lært oss å skape fred og sinnsro.
Paradigmeskiftet handler om menneskets indre fred. Vi utstråler det vi er. Når vi ikke har fred inni oss, skaper vi ubevisst kaos, drama og uro i samfunnet. Å skape komplett fred og sinnsro er en tilstand over mentale prosesser. Det er en overgivelse av egotanker og jantelovens fordømmelse.
De Nordiske landene har en felles historiearv og innehar store landområder der vi kan samarbeide om å skape fred og gode systemer. De nordiske landenes nyskapende systemer og politikk vil få ringvirkninger for hele verden. Vi trenger å vise verden en heltereise der vi samarbeider tett mellom landene.
På det politiske partiet Sentrums første fylkesmøte i Troms & Finnmark, februar 2021, var vi to medlemmer som var spesielt opptatt av fredspolitikk. Jeg har funnet en hjertesøster i politikken og her er et utdrag av fredspolitikken som Merete Hammari Haddal og jeg ser for vårt politiske parti, landet og Norden:
Gjennom politiske fredsarbeidet er målet å bli nominert til fredspris gjennom ivaretakelsen av menneskeverdet.
Fredspolitikk går ut på å skape og fremme fred i menneskers sinn og hjerter. Vi trenger å være en enhet som ønsker og mestrer samarbeid uavhengig av sak eller person. Med en uavhengig holdning bidrar vi til åpenhet og inkludering. Alle skal med. Vi har ansvar og plikter som menneske, samfunn og som stat. Sammen bygger vi kontinuerlig landene vi ønsker å bo i. Vi ivaretar menneskeverdet, med å sikre deres verdi som bidragsytere som borgere i og for Norden. Det handler om å ruste mennesker slik at vi kan skape og bidra med våre unike styrker.
Å skape er et grunnleggende behov i mennesket. Når vi har trygge omgivelser, er det lettere å bidra. De som undergraver sine grunnleggende behov, blir ofte avhengig av støtte eller bidrag. Dette koster mye for samfunnet. Å lære å motstå fristelser er en utfordring for samfunnet. Uten balanse skapes en destruktiv indre dialog. Vi har alle et ansvar i å oppdra. «It takes a village to raise a child». Gjennom økt bevissthet skaper vi resiliente samfunn.
Mennesker trenger hjelp med å finne fred i seg selv. Å formidle livsmestring er en plikt og et ansvar både for foreldre og staten. Likeverdreformen gjør mennesker i stand til å ta valg fra eget ståsted, der vi opplever større valgfrihet. Det skal være enkelt å utdanne seg til det man ønsker. Et samfunn der det er lettvint å være fri, innenfor klare grenser gir større rom for reproduktive rettigheter.
Grenser må settes og opprettholdes, selv om menneskets frie vilje aldri kan frarøves. Ytringsfriheten og livssynsfrihet kan samtidig aldri gå på bekostning av menneskets verdi. Vi må sette grenser for krenkelser. De er subjektive. Overgrep av alle slag oppleves som en krigshandling.
Å sette grenser for seg selv er noe som læres. «Stopp» er en tydelig beskjed når intimsonen brytes. Alle har ansvar for seg og sitt liv. Ingen skal kunne bryte denne sonen om grensene er tydelig. Med selvbestemt abort styrker vi menneskets valgfrihet. Samtidig må vi ta hensyn til den ufødtes verdi, ved å forebygge ufrivillig graviditet. Kunnskap om sjel og foster gjør oss bedre rustet til å ta større ansvar ved samleie, i forhold til den frie menneskesjelen.
Alle kan gjøre feil, som er den beste utviklingssone for å lære. Livslang læring er veien til et fredfullt liv. Å ta vare på et selv (meg for meg) er avgjørende når vi skal ta vare på et helt nytt selv (meg for andre). Overgangen mellom ungdom og voksen kan virke brutal. Konsekvensene av våre handlinger må vi evne å lære fra. Det kan være straff nok å ta feile valg.
Å velge bort et barn er vanskelig, der traumer kan oppstå. Inngripen i mors liv er alvorlig. Å føde et uønsket barn kan gi store konsekvenser for det lille mennesket som vokser opp. Det siste ordet i saken skal være kvinnens. Å bære frem et barn krever mye. Barnet skal oppleve trygghet og kjærlighet allerede i mors liv. Selvfølelse og selvtillit utvikles allerede ved unnfangelsen. Vi vet konsekvensene for samfunnet av å vokse opp der det foregår omsorgssvikt. Det er ingen menneskerett å få barn, selv om Norden trenger at flere føder barn.
Vi tar fredspolitikken på alvor med å gi mer tid til svangerskap, fødsler og barseltid. Vi forstår at kvinnehelse er ulik mannens helse, og anerkjenner derfor likeverdet. Den feminine omsorgskraften er viktig i fredspolitikken. Kvinnekampen er historie der mødrene har kjempet nok. Nå arbeider vi med retorikken, og skaper dialog fremfor kamp. Vi anerkjenner at kjønnene er forskjellig, og at omsorg ikke skal gå på bekostning av økonomi.
Vi investerer i kjærlige relasjoner. Basisen for våre liv er trygghet og tilhørighet gjennom medmenneskelighet og kjærlighet fra nære relasjoner. Vi benytter hele landsbyen som ressurs for å få til et vern rundt livsgrunnlaget, barna og familiene. Å velge å stifte en familie er et fritt valg.
Fosteret har også et rettsvern. Å ta valg kan være vanskelig. Konsekvensene må vi lære å leve med. Terror oppleves sterkere i møte mellom mennesker med mye frykt og tap. Trusler og bekymringer utsetter mennesker for enormt stress. Helseutfordringene i stressede situasjoner utgjør store kostnader for samfunnet. Den indre bekymrings krigen er alvorlig og dødelig. Å finne mennesker som skaper fred i andre er de signifikante fredsforkjempere samfunnet leter etter. I ønskene om fred ligger også tanker om fredelig utvikling, muligheter til å skape mer velferd og en bedre hverdag for det enkelte menneske.
Mens den indre krigen pågår, er det enkelt å gå til angrep på systemene. Mennesker i førstelinjene må da tåle angrepene. Ansatte hjelpere blir hverdagens viktigste forsvarere. Fred innebærer mer enn fravær av krig. Mennesker i profesjonelle yrker må stå stødig i å forsvare statens velferdsgoder og plikter. Vi trenger kunnskap om hvordan vi praktiserer fred i en krigersk verden. Hvordan vi forholder oss til vårt personlige sinn og hjerte vil påvirke hele planetens fremtid. Hverdagshelter skaper et trygt og godt samfunn. Vi trenger mer kunnskap om å mestre sinnet, og negative følelser. Frykt handler mye om uvitenhet og ignoranse. Når vi vet bedre, gjør vi bedre.
Vi trenger kunnskap gjennom skole, utdanning, forskning og utvikling. Og vi trenger visdom i form av egenerfaring og brukerorientering. Den nordiske folkesjelen vet å underholde en hel verden. Med stolthet går vi foran og viser vei gjennom å samarbeide over landegrenser og modellerer fredfulle land. Vi viser styrke gjennom vår fredspolitikk.
Å bygge ned forsvaret handler om bærekraft. Norden satser på å forebygge ved aktiv bevisstgjøring. Det blir aldri krig om bare en part går inn i krigen. Vi trenger motparten for å skape krig. Gjennom gjensidig tillit til alle land, tror vi på en verden i fred. På en inkluderende måte blir vi sterkere sammen. Vi er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Vi må forsterke alle ledd, og lære av hva vi får til.
Mennesker er ulike, og mangfoldet er nødvendig for å skape vekst og utvikling. Potensialet i mennesker er ulike, og styrker i noen er andres tillatelige svakheter. Vi sammenligner ingen, vi samarbeider. Som et tannhjul får vi hjulene i gang med å benytte de ulike potensialene til fordel for menneskene og samfunnet. Vi benytter ytterpunktene og polaritetene for å få til det gode samspillet. Vi er enig, at vi kan være uenig. På den måten når vi FNs bærekraftsmål #17.
I 2015 vedtok alle FNs medlemsland 17 bærekraftsmål som ble 2030-agendaen. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates.
# 1. Utrydde fattigdom
# 2. Utrydde sult
# 3. God helse og livskvalitet
# 4. God utdanning
# 5. Likestilling mellom kjønnene
# 6. Rent vann og gode sanitærforhold
# 7. Ren energi for alle
# 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
# 9. Industri, innovasjon og infrastruktur
#10. Mindre ulikheter
#11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
#12. Ansvarlig forbruk og produksjon
#13. Stoppe klimaendringene
#14. Livet i havet
#15. Livet på land
#16. Fred, rettigheter og velfungerende institusjoner
#17. Samarbeid for å nå målene
Merete Hammari Haddal og Ann-Peggy Hjerte Divine.
