Fra EGO til FRED
Arnulf Sandvoll
📖📖📓📓📖📓📓
Forfatter av boken “Fra EGO til FRED”
Boka “Fra Ego til Fred” handler om bevisstgjøring av visdommen vi bærer i vårt indre. I en tid hvor krig vold og splittelse eskalerer, er retningsvalgene viktigere enn noen gang. Det handler om vår felles framtid, vår utvikling som individer i dette fellesskapet. Det handler om å bidra til å skape fred, gjennom først å bli bevisst om veien dit og deretter aktivere den gode vilje til handling. Det handler om å skape det livet vi alle innerst inne ønsker oss, ved hjelp av hjertestyrte tanker, ord og handlinger. Ondskapen må nøytraliseres der den fødes. Gjennom oppdagelsen og erkjennelsen av egoets sanne natur kommer ondskapens opphav til syne. Slik kan vi aktivere den hjertestyrte visdommen. Alle kan bidra, og alle bidrag er like viktige. Sammen kan vi skape kraften som snur alt i riktig retning.
Ann-Peggy er beæret av å bli skrevet om i et av Arnulf Sandvolls kapiteler. Han skriver blant annet om helse-veien med sykdom og motgang som transformeres til balanse og livsflyt der han nevner åtte mennesker som inkluderer Anita Moorjani, Mellen Thomas Benedict, Joralf Gjerstad, Vibecke Garnaas, Marianne Brandy, Sissel Adronia, Vessi Ostreva og Ann-Peggy Hjerte Divine.
Anbefaler alle å kjøpe boken «Fra EGO til FRED» og vil under bildet gjengi en liten sneak-peak av teksten som omhandler Ann-Peggy;
Ann-Peggy Hjerte Divine
Ann-Peggy Hjerte Divine, må sies å være en av vår tids profeter, og en av dem som virkelig har gått smertens vei. Hun er født i 1973 i Troms, er gift og mor til fem voksne barn. Hun ble født med hjertefeil, og var kritisk syk de første leveårene. Med bakgrunn i denne starten har hun helt fra barnestadiet vært opptatt av helse og mennesker, og dermed blant annet undret seg over hvorfor noen var mye mer syk enn andre. Hun sier hun er født med karaktertrekket empat, og tar automatisk inn tanker og følelser fra omgivelsene, slik hadde hun det naturligvis også som barn. Samtidig ble hun fortalt at hun måtte stole på hva som ble sagt, selv om dette ikke stemte overens med hva hun følte og faktisk opplevde. Dette gjorde henne naturlig nok veldig forvirret, og førte til at hun allerede som femåring lukket sitt hjerte. Dermed oppsto et traume, og følgelig indre turbulens og ubalanse som manifesterte seg i mentale og fysiske sykdommer. Ann-Peggys lidelseshistorie starter ved fødselen og er så lang, komplisert, ubeskrivelig smertefull og omfattende, at en helhetlig omtale ville ha fylt ei hel bok alene. Her følger et kort resyme.
Hun var, som nevnt, kritisk syk de første leveårene. Som femåring stengte hun av for følelser «lukket sitt hjerte», som ovenfor beskrevet. Som tolvåring fikk hun ekstreme premenstruelle smerter, spiseforstyrrelser og ryggproblemer som eskalerte og satte seg i hele kroppen i form av intense fysiske smerter som vedvarte. Smertene og den generelle helsetilstanden, manet etter hvert fram alvorlige selvmordstanker, som heldigvis endret seg etter en forelskelse i 16-årsalderen. Men kroppssmertene vedvarte med samme styrke, og i tillegg utviklet hun anoreksi og bulimi. Tenåringskjæresten slet også med traumer, selvmordstanker og mye annet. Etter at de skilte lag ble hun og barna utsatt for drapstrusler, og det ble så ille at hun måtte gå med voldsalarm.
Ann-Peggy møtte etter hvert en ny mann hun kjente fra ungdomstiden. De ble et par, giftet seg og fikk sitt første barn i 1997. Både de to sønnene fra første forhold, og den nyfødte hadde alle kronisk kolikk og gråt de første leveårene. Sønn nummer to fra første forhold hadde i tillegg en sensitivitetsdiagnose som krevde ekstra mye omsorg. Som om det ikke var nok, så fikk eldstesønnen leverkreft som treåring.
I 1998, etter fem år med voldsomme belastninger og nesten uten søvn, kom den første kollapsen. Alt stoppet opp, tankene gikk i spinn og hun trodde hun var i ferd med å bli sinnssyk, men klarte på mirakuløst vis å ri stormene. De fikk etter hvert to barn til, i 2000 og 2006, begge jenter, den siste hadde også kolikk i over 6 måneder. Under denne tiden, fra 2002 til 2005 hadde hun i tillegg fem ulike ryggprolapser og enorme nervesmerter. En periode var så ille at hun ble lenket til senga et helt år, men ble heldigvis til slutt reddet av en vellykket operasjon. Hun har allikevel hatt flere prolapser i etterkant.
I 2013 kom den avgjørende livsomsnuende kollapsen, etter mange år på rad med vanvittig overbelastning. Kroppen klarte ikke mer, og hun forberedte seg på å dø. Blant annet hadde hjertet for alvor begynt å svikte. Hjertet vibrerte kontinuerlig, som et stresshjerte, sier hun. Legen så også døden som det mest sannsynlige utfall. Det som smertet henne mest var tanken på barna, så hun prøvde å få barnevernstjenesten til å ta seg av dem, men fikk avslag. De mente familien var for ressurssterk til å trenge hjelp. Sin egen død derimot, var hun ikke så bekymret for, takket være en opplevelse noen år før.
Den første åpenbaringen
I forkant av den livsomsnuende kollapsen hadde hun hatt sin første store åpenbaring. Det skjedde i 2008 på en tur i fjellet der hun bor. Plutselig, og som ut av intet, ble hun omfavnet og gjennomstrømmet av et intens lys som manet fram erindringer i henne om at alt er ett, om storheten i alt og alle, og at hun og universet var av samme essens. Hun opplevde sin egen guddommelighet, og følgelig sin egen udødelighet. Opplevelsen var helt hinsides alt det var mulig å forestille seg. Egoet, tid og rom vek til side for en åpenbaring av henne selv som kildeskaper. Dette var begynnelsen på en rekke åpenbaringer som skulle komme til å vederfare henne i tidene etter.
Etter kollapsen i 2013, fram til 2015 gikk hun gjennom en bevisst knalltøff prosess med egenhealing. Alle fortrengte opplevelser og smerter kom opp med dobbelt styrke i det hun tok det fram etter tur for å helbrede seg selv. Hun ble tidvis både lam, blind og sengeliggende i store deler av denne prosessen. Da hun endelig var ferdig med det hele og var i ferd med å komme til hektene igjen, ventet nok et nytt sjokk i kulissene. Hennes eldste sønn Aleksander tok sitt eget liv, nesten 22 år gammel. Så fulgte en lang tid med bunnløs sorg, hun sier hun gråt daglig et helt år.
Hennes lange prosess med åpenbaringer og selvhealing hadde jo også naturligvis endret hennes personlighet. Hun hadde åpnet opp for en ny dimensjon, hinsides tid og rom, og kunne ikke unngå å gi uttrykk for sin nye fantastiske åpenbarende innsikt. Hun snakket blant annet om sin nye erfaring og erkjennelse av reinkarnasjon, og hadde i tillegg begynt å heale folk. Dette skremte omgivelsene, også barnevernets folk, som konkluderte med at hun var blitt gal, og derfor forberedt sak for å ta fra henne omsorgen for barna. Det var så smertefullt at det ikke kan beskrives, sier hun, og kunne ikke unngå å minnes det som skjedde noen år tidligere. Den gangen hun ikke så seg i stand til å ha barna og spurte om hjelp, fikk hun avslag, men nå da hun var i ferd med å finne seg selv, og tydelig skimtet en framtidig lys tilværelse, skulle de ta barna fra henne.
Hun måtte komme seg vekk, og i januar 2016 flyttet hun til egen leilighet, sammen med alle sine bunnløse sorger. Hun hadde mistet sin identitet, sin mann, sine barn, jobb, venner og øvrig familie. Til og med hennes egen mamma tok avstand fra henne. Hun hadde mistet absolutt alt. Det må her legges til at hun kjempet ufortrødent videre mot barnevernet, og vant til slutt frem. Blant annet ved hjelp av en «høyere guiding»
I hele perioden fra 2013 til 2019 gikk hun gjennom det som omtales som dark night of the soul (sjelens mørke natt). Først gjennomgikk hun alle smerter og lidelser fra inneværende liv på nytt, deretter smerter og lidelser fra en rekke tidligere liv, som toppet seg med opplevelsen av å henge på korset i Egypt lenge før Jesu tid.
Etter hjertesukk og hellig stillhet: «Den 31. desember 2018 og den 1. januar 2019 åpnet hjertet mitt seg og sto i full blomst igjen. Slik svevde jeg i to hele døgn innhyllet i energien av himmel på jord. Det var helt fantastisk å ha forløst all denne smerten fra alle disse livene», sier hun med stjerner i blikket. Over førti år med sykdom og opphold i et smertehelvete var forvandlet til et liv uten sykdom, i en ny tilværelse som kan beskrives som himmel på jord. Det hører også med til historien at familien er gjenforent.
Utdraget ovenfor beskriver en del av lidelses-historien til Ann-Peggy som Sandvoll har vist interesse for. Hans budskap med å gå fra EGO til FRED, handler om å gå fra sykdom og ubalanse til FRED og livsflyt. Ann-Peggy hadde selv ikke satt opp en skjematisk fremstilling av helse-utfordringene som familie hadde gått gjennom, og det ble derfor et interessant syn å skrive om de tyngste lærdommer og erfaringer opp gjennom årene. Mer tekst fra dette kapitlet og alle andre kapitler kan leses i den komplette «Fra EGO til FRED» som også snart kommer i en engelsk utgave.