Programmert helse - vår harddisk
Menneskers persepsjon er essensiell og utgangspunktet for alt vi møter i livet. Persepsjon er vår tolkning, ervervelse, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon. Hvis vi kombinerer trossannhet etter trossannhet former vi en persepsjon og en indre programmering. Persepsjonen er vår mentale konstruksjon som velger, organiserer og tolker det som kommer fra våre sanser. Persepsjon og programmering er to sider av samme sak.
I vårt vestlige samfunn lever vi i en kultur der vi ønsker å bevise alt med fakta, vitenskap og dokumentasjon. Det som er fakta i en gitt periode vil forandre seg etter hvert som mennesker utvikler og forandrer seg. Det som ble ansett som fakta for 200 år siden har allerede i stor grad endret seg for oss. Det meste av det mennesker navigerer etter er i kontinuerlig utvikling og skapes gjennom våre tanker og følelser. Fakta viser bare til vår foreløpig kollektive bevissthet og den materielle formen dette har i samfunnet vårt. Vi ser for eksempel at den rådende vestlige legemiddelindustrien har fått stor utfordring i forhold til mer helhetlige tanker å møte sykdom og ubalanse på. Mye av ny fakta viser at vi nå beveger oss inn i en verden med høyere bevissthet og energier, som jeg tror vil prege tiårene som kommer.
Når jeg snakker om programmering viser jeg til mønstre, energier og nervekretser som lagres i hjernen og kroppen, helt fra fosterstadiet og tidlige barneår, til å bli menneskers harddisk og referanseramme i verden. De fleste av oss er ikke klar over hvordan vi blir programmert emosjonelt og vibrasjonelt til å reagere på hendelser i våre liv. Det er da snakk om fundamentale tilknytninger som skjer i menneskers emosjonelle deler av hjernen allerede som foster og baby. Den limbiske emosjonelle hjernen er den raskeste voksende delen av hjernen i vårt første leveår, og her lagres alle sanseinntrykk fra omgivelsene våre. Programmering av sanseinntrykk og etter hvert språk gir oss mønster og nervekretser som bygger under personlige historier. Våre personlige historier kommer ofte fra vår familie, måten vi er oppdratt på, fra vår kultur, vårt samfunn, vår religion, vitenskap og det vi har lært å tenke om oss selv fra skolene og livserfaringer.
Programmeringen skjer automatisk i alle mennesker uten at vi i barneårene reflekterer over dette. Vi kaller det ofte vår personlighet og identiteten av den vi er. Vi gjør valg og handlinger i livet basert på identiteten og historien vi har programmert i oss selv. Hvis vår kultur og samfunn lider av utilstrekkelighet, mangler og fordømmelser påvirker dette programmeringen av hjernen og kroppen. Fordi mennesker er programmert, skaper vi ubevisst sykdommer og fordømmer fra hierarkiske tankerammer og følelses-programmering med lav grad av bevissthet. Mennesker er programmert uten at vi har lært oss å forstå hva vi har lagret i vår harddisk.
Lege Gabor Maté har jobbet i flere tiår som privatpraktiserende lege og spesialisert seg på nevrologi, psykiatri og psykologi. Han viser til at det er mye programmering av tanker, emosjoner og sannheter som foregår tidlig i våre liv. Ofte er vi programmert av mennesker som selv er i emosjonelt forsvar, og som undertrykker og lever fra sin begrensede programmering. Barn tilpasser seg i forhold til hvordan foreldre er fordi de ikke har noe annet valg annet enn å tilpasse seg. Maté mener at mesteparten av læringen vi gir våre barn ofte er ubevisst læring.
Nyere vitenskap har vist at mors følelser påvirker barnet like mye som alt annet barnet får fra moren i fosterperioden. Filmen «I livmoren» har belyst forbindelsen mellom verdens tilstand og livet før fødsel. Fra fosterliv og til seks års alder er vi som svamper som suger til oss alt av inntrykk vi omgir oss med, både hørsel, syn, smak, lukt, følelser, og sansing. Alt vårt sanseapparat registrerer blir lagret i oss da vår hjerne danner theta bølger som regnes som en transelignende tilstand. Theta hjernebølger er de mest gunstige bølgelengdene for ny læring og programmering. Programmeringen er vårt underbevisste sinn som stort sett går på autopilot og styrer vanene i våre liv. Faktorene knyttet til mors følelser og indre stress, og de forholdsvis store implikasjonene disse medfører for det ufødte barnet, var momenter som var ukjente for meg fram til 2013. For egen del hadde jeg indre stress som jeg selv ikke var oppmerksom på, fordi det for meg var normalt å være i en slik indre tilstand. Det var jo bare slik jeg var skrudd sammen, min personlige historie, slik også mine foreldre og øvrige forfedre med stor sannsynlighet bar på indre stress.
Lege Jo Dispenza viser til at vårt underbevisste sinn utgjør 95% av den vi er. Vårt underbevisste sinn er vaner, emosjonelle reaksjoner, sannheter, persepsjoner og holdninger som fungerer som et dataprogram i våre liv. Vår fysiske kropp og våre følelser blir programmert til å bli en hjerne. Som barn blir vi emosjonelt programmert med de sansingene vi møter i våre omgivelser. Dette er grunnen til at mange opplever at det ikke alltid er enkelt å tenke positivt. Hvis vi ønsker å tenke positivt må vi faktisk også gjøre endringer i vårt underbevisste sinn. Vi kan tenke så positivt vi bare ønsker, men om våre følelser er negative er hjernen og kroppen i opposisjon mot hverandre. Hvis vi føler oss uverdige nytter det ikke å tenke positivt. Hvis vi ikke er bevist vår egen programmering og fortsette å gjøre det samme våre foreldre gjorde med oss, vil de samme læringen gå i generasjoner.
Lege Gabor Matés forteller at mennesker blir programmert med indre stress i tidlig barndom. Han viser til at når mennesker opplever stress refererer de ofte til den nervøse oppjagetheten som kommer fra overdrevne krav fra omverden, enten i relasjoner, jobbsammenheng, økonomi eller helse. En opplevelse av nervøs spenning er likevel ikke det som definerer stress. Stress, slik vi vil definere det er ikke et spørsmål om subjektiv opplevelse. Barn absorberer stress fra sine foreldre og sine omgivelser. Barn trenger ro og forutsigbarhet som i et stresset samfunn kan være utfordrende for foreldre å bidra med. Effekten fra et høyt stresset samfunn for foreldre, overføres til barna til tross for foreldres kjærlighet, omsorg og beste mening.
Hjernen vår blir formet og skapt av erfaringer fra fosterliv og tidlig barneår og fra våre omgivelser. Det er informasjonen fra miljøet vårt som tolkes av cellene våre som deretter påvirker og styrer ulike uttrykk av genene. Epigenetikken, med eget kapittel i helsebibelen, har vist oss hvor avgjørende våre omgivelser er for uttrykk av våre gener og utvikling av god helse. Vi snakker om innprentinger av sannheter, programmer, og omgivelser når hjernen vår er en svamp til alt som skjer. Hjernen vår reflekterer i stor grad den programmeringen vi har i våre tidlige barndomsår.
Dersom foreldre bærer på en følelse av utilstrekkelighet, blir disse pregningene, ubevisst, projisert som negative følelser i barna. I tidligere generasjoner inneholdt barneoppdragelse disiplin, konsekvens og kontroll, der negative emosjonelle ytringer ikke var ønskelig. Tristhet, smerte og sorg i barna vil som regel trigge de samme følelser i foreldre og voksne.
Vi har lært at det er andre som er årsak til våre reaksjoner og triggere, og at det er andres feil. Som voksne kan vi selv bestemme hvordan vi skal reagere på alle situasjoner. De indre reaksjonene som foregår er et direkte speil på programmeringen i oss. Ofte skylder vi på andre for følelsene som oppstår i oss, enten det er lidelse eller inspirasjon og glede. Vi har lært at følelsene våre er noe omgivelsene våre er ansvarlige for. At vi selv er skaper av egen indre tilstand har det vært mindre bevissthet om. I oppdragelsen av barn har disiplin og manerer blitt ansett som viktigere enn å akseptere følelsesuttrykk og emosjonell tilgjengelighet. Emosjonell tilgjengelighet viser at vi er tilstede i nuet der alt kan være i flyt fra øyeblikk til øyeblikk. Flere lærer i tidlige barndomsår konseptuelle programmeringer for å holde emosjonen tilbake. Slik bygger emosjonene seg opp inni oss og skaper et indre spenningsnivå.
