Selvmord, angst og depresjon
Depresjon, sinne, vold, spiseforstyrrelse, avhengighet, mobbing og selvmord er knyttet opp til følsomhet, sensitivitet, sårbarhet og skamfølelse. Fire av disse faktorene var meget aktuelle i Aleksanders liv. Han hadde depresjonsperioder og bar på en del underliggende sinne overfor utfordringene og smertene han kjente på. Han rømte inn i avhengighetsverden med tv-spill, og han endte med å ta sitt eget liv. Selvmordstanker, depresjon, sinne, vold, spiseforstyrrelse, avhengighet og mobbing er alle omgivelsessykdommer.
Omgivelsessykdommer viser oss at mennesker er forbundet med alt vi omgir oss med, både av ytre og indre faktorer. Det er et direkte svar til menneskeheten på den ubalansen som er i samfunnet. Om menneskers ubalanser er mentale eller fysiske spiller ingen rolle, fordi alle får symptomer der de har svakest struktur. Der blodgjennomstrømningen er svakest vil symptomer og lidelser først oppstå 🤯 🥶.
Min livserfaring har vist meg at depresjon alltid har elementer av undertrykte følelser. Det kan være alle typer følelser og energier. Vi som har opplevd å leve med en smertekropp kjenner disse undertrykte følelsene og fortrenginger som vår smertekropp. Vi er mange som ikke vil kjenne på, eie, være en del av, eller akseptere de følelser og smerter som er. En person som bruker antidepressiva undertrykker sine følelser, og vil ikke kjenne på enkelte sider i seg selv. Enkelte mener at vi faktisk kan arve energier fra vårt familiesystem tilbake i sju generasjoner tilbake. Dette betyr at de opplevelser og følelser våre forfedre hadde, er en del av vår familieenergi som vi bærer med oss, og blir bærere av til de forløses.
En følelse har ofte mange aspekter. Negative tanker, programmeringer og følelser er en form for transe som hjernen vår har et mønster for. For å gi slipp på dette mønstret, vil indre barn- jobbing være meget effektfullt. Alle har et indre barn som er aspekter av oss selv, og den livserfaringen vi har. I vårt indre barn finner vi vår emosjonelle programmering. Den er skapt i kroppen og ligger lagret i cellene. Transformasjon av mitt indre barn ble gjort gjennom behandlingsmetoden EFT power. Da ga jeg slipp på det celleminnet som laget følelsesknuter i meg og begrenset meg. Jeg har utdannelse som terapeut i metoden EFT power som inkluderer tapping, regresjon, healing og aktivering av energipunkter. I møte med mennesker med depresjon, selvmordstanker, nedstemthet og angst, vil det være gunstig å jobbe med følelser i stedet for ensidig fokus på filosofiske tanker og etablerte sannheter. I kurset «avprogrammering» lærer du EFT og aktivering av energipunkter.
Negative følelser er ikke følelser i det hele tatt. Snarere tvert om. De representerer tanker som har sitt utspring i dine eller andres gamle erfaringer. Tankene er ikke følelser. De er snarere en ide om hvordan vi bør føle. Når tanker og følelser blandes, overskygges sannheten, kanskje den blir borte. – Neale Donald Walsh.
Vi har lært at følelser og tanker er nært knyttet til hverandre. Likevel kan også tanker fungere som et skjold og en beskyttelse for menneskers kjernesannheter. Walsh skriver i boken Himmelske samtaler 2 at negative følelser ikke er følelser. Dette må utdypes nærmere; Jeg antar Walsh refererer til omgivelsene og bevissthetsfeltet som påvirker vår kollektiv programmering. Negative følelser viser oss at kroppen er ute av balanse og koherens, og at vi er i en sammentrekkende tilstand i stedet for en utvidende tilstand, jf. kapittel 23:19 i HelseBibelen. Vi er i hjertekoherens når vi føler kjærlighet, takknemlighet, medfølelse og vennlighet som er vår naturlige indre tilstand. Det vi regner som negative følelser, stagnasjon av energi, skaper ulike sykdommer og gjenskaping av gammel historie med frykt og redsel. Mennesker blir bærere av forfedrenes erfaringer, omgivelser og kollektiv bevissthet som påvirker vårt energisystem.
Min erfaring er at menneskekroppen er følelser i bevegelse, der de positive følelsene er utspring fra sjelsessensen. Omgivelsene våre er formet etter doktriner og ord som begrenser følelsesessensen av oss. Alle er født inn i et forhåndstraumatisert felt. Vi har lært og fått kunnskap av mennesker som er såret og fragmentert i sin persepsjon av verden. Lege Maté (2003), viser til det samme forhåndstraumatiserte feltet når han hevder at mesteparten av læringen vi gir våre barn ofte er ubevisst læring. Vi befinner oss i en verden der mennesker er sterkt påvirket av det underbevisste sinnets «sårede barn». Negative følelser kan i en slik forståelse vise til at vi ubevisst skaper omgivelsessykdommer som et symptom på manglende helhetsintegrering.
Når vi kjenner på det vi kaller negative følelser handler det om kontrasten av det vi er. For å erfare oss selv i tredimensjonal virkelighet trenger vi kontraster og polariteter. Vi kan enten kjenne på det vi er, eller på mangeltilstanden og separasjonen: Nærmere utdyping finner du i HelseBibelens kapittel 37:44.
I de siste notatene fra Aleksander skrev han «I am pathetic, why is it so hard». Den indre stemmen og dialogen var kritisk og dømmende. De fleste deprimerte mennesker opplever å ha en indre dømmende kritiker. De kan ha en indre dialog som kretser rundt tankene –jeg er patetisk, -jeg er dum, -jeg er håpløs og -jeg vil ikke leve livet mitt på denne måten. Disse tankene opprettholdes med den fysiske følelsestilstanden de er i. Den fysiologiske kroppen speiler deres tanker og emosjoner. Mange deprimerte mennesker er rett og slett gode til å sette seg i en deprimerende tilstand. De har kanskje lært dette tidlig, og til og med blitt belønnet for dette. Belønnet på den måten at de unngår kjeft og irettesettelser dersom de tilbakeholder indre impulser og inspirasjon. De undertrykker sitt autentiske jeg, som kanskje uttrykker følelsene i større grad. De blir dermed mer passive i en deprimert tilstand.
Her er Aleksanders egne notater som forteller om den indre dialogen den dagen han tok sitt liv;
Når vi føler oss deprimerte har vil lite kontakt med livskraften og sjelsidentiteten. Vi føler at vi stanger i noe som verken gir mening for oss selv, eller mening ut over oss selv. Når vi opplever oss deprimerte styrer vi våre liv fra vår mentale programmering og den kulturen og omgivelsene vi befinner oss i. Vi mater oss selv med fordømmende tanker og tar inn ytre stress og negative energier, i stedet for å være i vår kreative og livskraftige indre kjerne.
Min erfaring er at kroppen og sinnet vårt er et tydelig kompass som hele tiden vil fortelle oss hvor vi er. Depresjon og nedstemthet forteller oss at det er et stort gap mellom personligheten og høyere dimensjon av oss. Jeg har opplevd perioder med depresjon, både på grunn av undertrykte følelser, og også fordi sjelen min ønsket å peile seg inn på den rette veien for meg. Jeg var ikke tro mot min sjelsidentitet. Jeg levde mer etter samfunnets programmering, og det jeg trodde var forventet av meg. Barnehager, utdanninger og andre systemer tar ikke tak i de mest essensielle menneskelige behov. Mange blir derfor syke i et fordømmende samfunn. Vi har i dag få gode systemer og omgivelser som møter den menneskelige natur på støttende og oppbyggende måte.
Når barn og unge lever i omgivelser med løgn, uærlighet, avvisning og undertrykkelse, programmerer de sitt sinn og kropp med sykdommer. Før vi har lært oss å leve fra et indre bevissthetsfelt og sjelssans, vil de ytre omgivelsene være livsviktige, fordi vi programmerer vår persepsjon og indre nervekretser etter disse. Mennesker som er synkrone med sitt kildeselv, vil ikke oppleve depresjon. Alle står naturlig i livskraften dersom vi har støttende omgivelser. Mye tyder på at en del livsviktige hensyn faller ut i utdanningssystemene våre. Meningsperspektivet er en viktig helsefaktor. Min erfaring er at høysensitive mennesker i stor grad er forbundet med et meningsperspektiv, og blir syk om denne faktoren undertrykkes.
Den hjelpen som er avgjørende for de som sliter med selvmordstanker, er ikke tilstrekkelig i det norske hjelpesystemet. Jeg har hatt kontakt med flere fortvilte foreldre og pårørende til selvmordstenkende som ofte opplever hjelpeløshet og brannslukking i hjelpesystemet. De opplever brannslukking med medisiner og overvåking, og får tilbud om samtaler eller behandling kun for kortere perioder. Vi ønsker alle varige endringer og tilfrisking.
For å lege sjelesår, dype tap og selvmordstanker, er det nødvendig med emosjonell tilgjengelighet og transformasjonslæring. Som behandlere kan vi gjerne slukke branner og akuttbehandle, men vi trenger også å våge og følge pasienten på sitt mørkeste. Selvmordstanker, selvskading, vold og utagering er for flere skremmende. Profesjonelle som i seg selv er redde for sterke følelser, vil som oftest ubevisst bidra til at pasienter kjenner på ytterligere hjelpeløshet og avmakt.
Sjelesår fører ofte til misforståelser mellom mennesker fordi alle stopper opp i egne sår. Profesjonelle som ikke har et avklart forhold til død, vil selv være i overlevelsesmekanismer som igjen vil være lite støttende for pasienter.
De fleste mennesker jeg har snakket med og som sliter med selvmordstanker, er lyse sjeler som har holdt oppe sitt indre lys i lang tid. Det kan virke som det er de mest rause, empatiske, omgjengelige og autentiske sjeler som til slutt bikker over til selvmord. De tar innover seg perfeksjonismen og overfladiskheten, og de orker til slutt ikke å leve mer. Den aller viktigste støtten vi kan gi de som sliter med psyken og nedstemthet, handler om sannferdighet og ærlighet. Det mest healende for oss er å bli møtt av ærlige og autentiske mennesker som tør å møte alle sider av mennesket, og som i seg selv er i kontakt med sitt indre lys og sin kraft.
Når vi ser våre liv i retroperspektiv, ser vi ofte en rød tråd av hovedtemaer som knytter våre opplevelser sammen. Alle mennesker har innebygget mekanismer for overlevelse. Å ta våre liv er selvmotsigende i forhold til det skaperverket vi er. Det som har vært en rød tråd av utfordringer i mitt liv har handlet om «jantelovens overgrep», krenking, frykt, liv og død. Både i forhold til egen helse med medfødt hjertefeil, og som mamma til barn som har vært alvorlig syke. På et overordnet nivå vet vi at alle møter sin fysiske kropps død, selv om ikke alle ofrer overgangen noen tanker før vi nærmer oss en viss alder. Jeg har forståelse for de som velger å ta sitt liv, selv om jeg er uenig i valget. Det er faktisk enormt smertefullt for sensitive mennesker å leve med lav bevissthet, i illusjon og med en smertekropp i tredimensjonal virkelighet. Smertene kan være drepende.
«Det som gjør deg vondt, vil velsigne deg. Mørket er lyset ditt». -Rumi
Mine tanker om døden har forandret seg mye de siste årene. Jeg frykter ikke døden, og lever livet med ubetinget kjærlighet og vennlighet til meg selv og alle. Jeg har kontakt med Aleksander og andre sjeler som har gått over til den andre siden. Selv om vi tar inn over oss at vår sjel lever videre når vi fysisk dør, er det feigt å ta sitt eget liv. Da setter vi oss over høyeste kildekraft, det som er større enn oss, og lyset fra vår sjel. Vi hever oss over det hellige skaperverket vi er og sier «jeg vil ha min egovilje, jeg er ikke god nok/klarer ikke mer, nå vil jeg dø». Vi identifiserer oss kun med kroppen og den laveste del av vår eksistens. De fleste som er i kontakt med sin sjel ønsker ikke å ta sitt liv gjennom bevisst selvmord. Likevel kan det være meget kort vei mellom vårt lys og vårt mørke. Det vi ønsker skal dø er våre tanker.
De fleste har et unaturlig forhold til døden, samtidig som vi lever med mye fordømmelse. Dette bidrar til at vi utvikler depresjon, angst og selvmordstanker. Vi har lært å holde på alle erfaringer, og ikke lært å gi slipp. Vi trenger å lære å gi slipp på tanker som skaper sykdom og utfordringer. Vi trenger å få et bedre forhold til døden, der vi ser det som en naturlig overgang, og der vi bevisst skaper kjærlighetsfulle liv mens vi lever på jorden. Mindfullness, tillit, inkludering og utvidet perspektiv på livet vil forbedre livskvaliteten vår betraktelig.
