Undervisning og transformasjons-læring

Undervisning og transformasjons-læring

Grunnskolen er antagelig den tøffeste konkurransearenaen samfunnet har. Skolene har ofte de mest utfordrende konkurransefaktorene som finnes, og dette er hverdagen til våre barn. Noen takler dette godt og lar seg drive av konkurranse, mens andre opplever seg som tapere og ikke gode nok. Hvis vi går til kjernen av konkurranse, vet vi at dette handler om frykt. Frykt for å tape og frykt for å ikke være gode nok. Noen lar seg drive av frykt og det å ikke være god nok. Oppdragelse med skam og frykt fører faktisk til et indre stress i mange barn, der fokuset blir på prestasjon etter prestasjon. Vi lærer barna våre at det hele tiden er deres siste prestasjoner som definerer hvem de er. Barna skal gjøre og prestere, og resultatet settes ofte opp og vurderes som enten dårligere eller bedre enn andres resultat. Er det slik vi ønsker å oppdra våre barn? Bidrar konkurranse til de verdiene og den retningen som vi ønsker for fremtidens mennesker?

Hvor stort fokus og forståelse har relasjonstenking i undervisningen og skolesystemene?  Det er stor forskjell på hvordan vi nærmer oss elevene i forhold til intensjonene: Hvem blir jeg sammen med elevene? Eller hvordan skal jeg fikse elevene? Hvis en elev er ufin og ufordragelig, hvordan håndterer læreren dette? Ungdommer er i følelsene og i øyeblikkene. Hvordan takler vi å høre «fitte-lærer» eller «hore» og lignende? Det å vite hva som trigger andre er finfølelse og sansing i øyeblikkene. Når noen forteller meg hvor udugelig jeg er, avviser meg eller ikke setter pris på meg, så trigger dette meg på utallige måter. Når jeg ikke blir anerkjent, blir jeg trigget. Når jeg blir valgt bort, trigger det meg. Dette er en dårlig måte å kommunisere på. Vi lærer da barn i en opplæringsinstitusjon hvordan de skal trigge tilbake, eller gjøre igjen. Hvordan er det med psykisk helse og det vi lærer barna? Det er dessverre mye stygt i den norske skolen som foreldre, elever, og lærere har opplevd. 

 

Kultivering av dyder og holdninger er forebyggende helselæring. Det meste av innholdet på barne og ungdomsskolene er kunnskap, informasjon og fakta. Vi vet at all kunnskap og informasjon i dag kan googles og lastes ned fra internett. Kultivering av dyder og holdninger er ikke noe vi kan laste ned fra internett, og omhandler vår indre karakter og essens. Det handler om vår persepsjon og hvordan vi møter hverandre og verden vi lever i. Hvis vi i større grad hadde fokusert på kultivering av dyder og holdninger på undervisnings plattformer hadde vi utviklet større respekt og forståelse for hverandre samtidig som dette gir oss økt helseforebygging. Kultivering av dyder og indre essens er en av de største helseforebyggende faktorene som er.

Vi kan spørre oss selv hva det er som virker, og hva som ikke gjør det. Så lenge vi ikke måler kommunikasjon, kan vi heller ikke gi et resultat. Barna burde få lov til å fortelle hva som virker for dem. Når læreren underviser, hva er det som virker? Forskning handler om hva som virker, eller ikke virker. Utvikling er det som fungerer. Hvordan enkelte lærere omtaler elevene er noen ganger hårreisende. Noen stempler barn med karakteristika som lat, udugelig, ufordragelig, ADHD, støyende og lignende. Det er som regel symptomer på at lærer må gjøre lærerjobben sin annerledes. Hvis det er et barn som ikke hører etter, er det noe med lærerens budskap. De foreldre som står opp for deres barn som blir krenket i skolesystemet, blir helt utmattet. Noen blir sinte og oppgitte. Flere opplever stor grad av avmakt. Det vi stempler barna med, viser til vår egen mislykkethet. Hvis barnet er urolig kun i skolesammenheng, kan man spørre seg hva det er denne læreren bidrar med for å skape uro i eleven? Hva er det læreren og skolesystemet trigger i denne eleven? Hvis barnet er urolig kun i familiesammenhenger, kan man spørre seg hva familien (ubevisst) bidrar med for å skape uro?

Vi trenger å respondere og tenke i forhold til sjeler og ikke barn. Hvorfor tillater vi krenking? Når vi over år vet hva som foregår og ikke gjør noe, er vi delaktige. Er det greit at barn skal tåle mer enn voksne? Når vi uttrykker hele oss og vår atferd mot andre, blir alt sanset i feltet. Alt som er i feltet, sanser barna. Våre emosjoner fanges opp. Det som ligger under ordene, er noe barn er hypersensitive på og fanger opp. Ordene er en ting, men det som ligger under, mimikken og stemningen og det som blir i feltet, sanser barna.  De fleste barn er som svamper. Når de reagerer, er det fordi det er noe å reagere på.

I arbeidslivet forteller næringsmodellene at vi aldri blir bedre enn de ansatte som jobber på vår arbeidsplass. Hva om vi hadde tenkt slik i skolesystemet? At det er de ansatte og kvaliteten på dem som avgjør resultatene. Lærere som ikke får det til, hva gjør de? Burde de kanskje hatt en mentor eller lyttet mer på de tilbakemeldingene som deres elever kommer med? Flere skoler har hatt tilsyn fra fylkesmannen og har mange tilsynssaker hengende på seg uten at det blir gjort noe ut over det. Fylkesmannen gjør ofte ikke mer enn å si at her er det gjort en feil og da skal vi føre tilsyn. Flere skoler har blitt lukkede systemer hvor foreldre har lite innsyn, spesielt hvis de kommer med kritiske tilbakemeldinger. Foreldre har ingen sanksjonsmyndighet, og kommer ofte til kort når de kjemper for bedre forhold for barna sine i skolen.

Det er stor forskjell på læring og transformering. Utvidet persepsjon gir vekst og rask læring. Mange refererer til årevis med skolegang som bevis på deres kunnskap og viten. Med utvidet persepsjon og naturlig intelligens har vi tilgang til all den kunnskapen som vil være støttende for oss selv og våre omgivelser. I dagens utdanningssystemer lærer vi oss ulike tema som biologi, historie, språk og matematikk. Transformerende læringer er når vi forstår vår elektromagnetiske kropp og hvordan kroppen, tankene og emosjonene virker. Hvis vi blindt følger lærere eller veiledere som ikke er lykkelige i sine liv, og som er i ubalanse, vil dette rett og slett få en uheldig påvirkning på oss. Når vi lytter til andres sannheter vil det være lurt å ha en kritisk tilnærming i forhold til hvilken persepsjon og væren denne personen har i sitt liv. Som lærer, veileder, mentor, leder, president, lege, terapeut eller psykolog har vi et særdeles viktig ansvar. Den viktigste ressursen er vår indre tilstand med høy bevissthet, naturlig intelligens og balanse.

MindValley akademi-grunder Vishen Lakhiani viser til at læring omhandler at vi leser filosofi om ulike tema. Med transformasjon lærer vi å tilknytte mennesker rundt oss og skaper sunne og gode relasjoner med alle. Transformasjon viser til vår evne til å gå innover og tilknytte vår egen spirituelle kjerne. I vårt samfunn snakker vi sjelden om transformasjon, der vi i stedet har blitt besatt av læring. Vishen mener at alle unge innen år 2029 vil ha et sikkerhetsminne i deres smarttelefoner og klokker, og at vi derfor er nødt til å stimulere til kreativitet med større valgmuligheter. Vi trenger å lære de unge transformasjon, slik at de kan ekspandere måten å se livet på og utvide sin persepsjon. En hjerne som har ekspandert, kan aldri skrumpe inn til dens originale størrelse når vi har endret vårt verdenssyn. Når vi er blitt mer empatiske, snille, medfølende, autentiske og selvstendige vil vi aldri miste dette perspektivet.

De som har studert transformasjon påstår at disse kommer fra to ulike situasjoner; De kan komme fra lidelser, ting som setter oss ut av kurs, tap eller sykdom. Når vi kommer gjennom disse utfordringene, er vi klokere og ser verden gjennom nye briller. Transformasjon kommer i denne situasjonen gjennom lidelse, og fra en gradvis utvikling av meningsskapelse. Den andre måten for transformasjon foregår når vi lærer gjennom mentorer og mennesker som selv har gjennomgått transformasjon, og som ønsker å hjelpe oss å finne riktig kurs. Mennesker som står i sin indre visdom, kan hjelpe andre med transformasjon slik at de ikke trenger å gå gjennom lidelse. Mestre som går gjennom utfordringer vet hvordan de skal seile gjennom denne, og at utfordringer er tilstedeværende for å gi oss en lære.

Gjennom utdanninger kan vi hjelpe mennesker å transformere, slik at vi forebygger lidelse og sykdom. Vi må lære nye modeller av spiritualitet, kreativitet og entreprenørskap. Vi trenger å lære at kjærlighet ikke må komme fra ytre omgivelser, men at dette genereres fra vårt indre. Vi trenger å lære hvordan vi kan leve på sunne måter, og hvordan vi kan håndtere tilbakefall, feiltrinn, følelser, sorger og utfordringer. I tillegg må vi lære oss å møte erfaringer og kriser konstruktivt. Da jeg gjenopplevde min livs største krise, ble jeg dolket i ryggen av det norske hjelpeapparatet. Det som berget meg kom fra helt annet hold, fra mentorer og læremestre gjennom nett og andre felleskap.

Å være menneske er en fantastisk mulighet der vi kan transformere alle aspekter av vår eksistens hver dag. Når vi lever fra klarhet, indre viten og balanse, tar vi bedre beslutninger og har gode relasjoner i vårt liv. Med dette kommer vi nærmere vår sjels grunn for å være her, og vi er bedre rustet til å serve andre mennesker. I dag ser vi oppblomstring av psykiske sykdommer, angst, depresjon, avhengigheter og autoimmune sykdommer. Ofte er det disse utfordringene og sykdommene som fører oss til de eksistensielle spørsmål og vår forståelse av verden sett gjennom våre sanser og åndelighet. Nå kan vi lage systemer og undervisning som utvikler mennesker, til å forstå helse og hvordan vi fungerer fra vårt indre. Den viktigste læring og transformasjon handler om menneskesystemets natur som en del av jordklodens og universets større natur og skaperverk.