Stress og Avhengighet
I dokumentaren «Heal» (2017), viser de at 90% av det som fører til at folk drar til lege er stressrelaterte sykdommer. Mennesker har tre hovedtyper stress:
- Fysisk stress som ulykker, sårskader, traumer og fall.
- Kjemisk stress forårsaket av bakterier, virus, hormon-ubalanse, blodsukker-nivå, miljøgift og rusbruk.
- Emosjonell stress som er knyttet til familietragedier, tap, arbeidsforhold, økonomi.
Alle disse tre typene av stress, rister vår hjerne ut av balanse. Stress er en sterk faktor i forhold til helse og psykisk helse.
Lege Gabor Maté viser til at det største indre stresset mennesker bærer på er det stresset som knyttes til det emosjonelle, der stresset om å prøve å være noen andre enn det vi er, troner på toppen. Allerede fra barnsben begynner vi å undertrykke vårt autentiske selv, våre følelser og den vi er for å tilpasse oss familiesystemet. Resultatet vil ofte senere i livet være utfordringer knyttet til vår helse. Slik vår kropp og fysiologi er bygget vil flere uheldige opplevelser i barndom multiplisere hverandre og gi risiko for kreft, autoimmune sykdommer, mentale/psykiske sykdommer og ulike avhengigheter. Ikke alle som blir traumatisert utvikler en avhengighet, men alle som har en avhengighet har vært traumatisert. Matés definisjon på avhengighet er all atferd som gir deg midlertidig lettelse og midlertidig nytelse, men som i lang tids perspektivet fører til skade og har noen negative konsekvenser, du likevel ikke kan gi opp til tross for disse negative konsekvensene.
Å være høysensitiv betyr at uheldige opplevelser i barndommen lettere kan føre til overstimulering, stress og overveldelse av emosjonene. Nervesystemet er mer sensitivt og er mer mottakelig for inntrykk, samt at hjernen behandler all informasjon på en dypere måte. Høysensitive som ikke vet hvordan de påvirkes i hverdagen, forstår ikke hvorfor de lett blir overstimulert, får indre stress og blir slitne. Det å bli klar over og ta hensyn til at man er høysensitiv, kan gi økt livskvalitet og bedre helse.
Ofte er alkoholmisbruk og rusmisbruk det vi forbinder med avhengigheter. Det finnes mange typer avhengigheter, og selv utviklet jeg en avhengighet som en mestringsstrategi til de opplevelser jeg hadde stått i over tid. Som 13 åring utviklet jeg anoreksi. Det er kjent at anoreksi handler om et dårlig selvbilde og lav selvverdi. Min erfaring er at anoreksi gir en mestringsfølelse gjennom å få kontroll på noe i et ellers kaotisk liv. Når vi føler at livet er uforutsigbart og utenfor våre handlingsmuligheter, kan vi gjenopprette en følelse av kroppen vår ved å regulere matinntaket. Anoreksi er en mestringsstrategi for å møte alvorlige emosjonelle tap, avvisning, følelser av avmakt, hjelpeløshet og manglende kontroll. Når vi da styrer maten vi putter i oss, forteller vi oss selv at det i alle fall er ett område vi selv har råderett over. Mestringsstrategien anoreksi har alltid en relasjonsutfordring knyttet til seg. Anoreksi er en opphoping av sinne som er blitt undertrykt, og dette sinnet blir tatt ut på ens eget selv. Jeg skyldte på meg selv for de tapene jeg opplevde og ikke klarte å fikse. Maté viser i boken «Når kroppen sier nei» at det ofte er relasjonen mellom barnet og mor som forårsaker det sterkeste sinnet. Jeg må understreket at dette ikke handler om å skylde på mødre. I HelseBibelen forklarer jeg hvordan vi alle er produkter av erfaringer helt fra fosterstadiet. Mesteparten av læringen vi gir våre barn er ofte ubevisst. Min erfaring er at de som utvikler sykdommen anoreksi ofte er ekstra sensitive mennesker eller empater.
Høsten 2019 døde Lene Marie Fossum 33 år gammel. Hun døde av hjertestans etter 23 år med anoreksi. Som 10 åring utviklet hun anoreksi og gikk inn og ut av hjelpeapparatet uten noen forbedringer på avhengigheten anoreksi. Lene Marie beskrev selv sykdommen som et naziregime i egen kropp og som et sakte selvmord. Hun var en meget reflektert og dyp ung kvinne som opplevde at den indre uroen og smerten ble mindre dersom hun unnlot å spise. Jeg har sett dokumentaren «Selvportrett» av Lene Marie, som forteller om en ung kvinne med fantastiske menneskelige egenskaper, selv om tankene hennes var preget av mye indre uro og bekymringer. «Selvportrett» er den dypeste og mest emosjonelt såre dokumentaren jeg noen gang har sett, selv om enkelte har beskrevet og kritisert den for å romantisere den grusomme sykdommen anoreksi. Kritikerne mente at dokumentaren hadde romantisk preg fordi det er det nydelige mennesket Lene Marie som trer sterkest frem i historien, mens hennes langdryge lidelse der hun ender opp med å sulte seg i hjel, blir underordnet.
Lene Marie hadde en uvanlig dybde i seg, og mitt inntrykk fra dokumentaren var at hun møtte mennesker på et sjelelig nivå og så bak masker og fasader. Min tolking er at det sterke selvhatet som kom til uttrykk gjennom tankene hennes dekket over innsyn til den storheten og de signaturstyrkene hun hadde i seg selv. Lene Marie var unik og hadde et stort talent innenfor kunst og fotografi. Dybden i hennes bilder og hennes selvportretter har rørt mange mennesker til tårer. Gjennom hennes selvportretter der hun fremstiller sin egen smerte og lidelse rører hun den smerten vi alle kan kjenne på når vi tar inn dybden av dette. Mennesker kan komme i kontakt med egen smerte og gråt i møte med andres smerte og lidelse. Anoreksi er den tredje vanligste dødsårsak for unge kvinner i Europa, og spiseforstyrrelse er den mest dødelige psykiske lidelsen. Min opplevelse er at flere profesjonelle behandlere i 2020 fortsatt ikke har forstått dybden av denne emosjonelle og selvdestruktive sykdommen.
For min egen del var jeg to år i anoreksiens vold, to år hvor jeg var utmagret og svak. For å bedre min egen situasjon avanserte jeg til en ny strategi for å mestre og overleve livet; bulimi. Bulimi er også en form for avhengighet på lik linje med andre avhengighetstyper. På samme måte som anoreksi, gir også bulimi en opplevelse av øyeblikkelig lettelse. Når man kaster opp maten, kaster man også av seg anspentheter i kroppen, med det resultat at man opplever midlertidig lettelse og avslappethet. Fokuset blir endret fra å være overveldet og stresset, til nytelse og avslapping i øyeblikket. Bulimikeren fortsetter å praktisere dette, til tross for erkjennelsen av de negative konsekvensene. Dersom mennesket i sine tidlige barndomsår har erfaringer som resulterer i manglende tilknytning til dets autentiske selv, kan et reaksjonsmønster være ulike former for avhengighetsatferd. Avhengighet blir derfor en form for mestringsstrategi som i hovedsak handler om en opplevd separasjon fra egen indre essens. Vi lider fordi vårt autentiske jeg ikke kan bli uttrykt i omgivelsene. Alle mennesker har behov for tilknytning og tilhørighet. Lidelse skjer når vårt autentiske jeg ikke kan manifestes i våre liv.
Noen vil kanskje reagere på at jeg bruker mestrings- og overlevelsesstrategier når jeg skriver om avhengigheter og dysfunksjonell atferd. Mange av våre dysfunksjonelle atferder er nettopp en overlevelsesstrategi og mestring av øyeblikket for å unngå å kjenne på de emosjonelle sår og tap som er skapt i oss. Når kropp og sinn ikke gjennomgår emosjonelle tap og opplevelser, blir strategier benyttet som en kompensasjon og unnvikelse. Når vi gjentar en avhengighet mange nok ganger har vi lett for å identifisere oss med denne avhengigheten, og tro at det er den vi er. I helsebibelen viser jeg hvordan vi som barn lærer mestrings- og overlevelsesstrategier som kan utvikle seg til sykdom, diagnose og avhengighet.
Flere med angst og depresjon opplever at antidepressiva eller rusmidler gir de en indre opplevelse av lettelse og trygghet slik at de klarer å være i ulike sosiale situasjoner. Lene Marie sa at anoreksi gav henne trygghet når alt annet opplevdes utrygt. Disse tankene var gjenkjennelige for meg. Jeg erfarte at spiseforstyrrelsen representerte en midlertidig lettelse og flukt fra å kjenne på det indre kaos, stress, press og all utilstrekkeligheten i møte med andre mennesker. Den sårheten og de redslene andre mennesker bar på, og jeg tok inn, ble for smertefulle å bære. Jeg trengte en pause fra å kjenne på dette. Avhengighet må derfor sees på som en normal respons, når mennesket står overfor unormale omgivelser. Til tross for at avhengighet som respons skaper problemer for oss selv, og det er uheldig, er det like fullt den mekanismen som vi mennesker lettest tyr til når vi konfronteres med unormale settinger. Maté hevder at avhengighet har fysiologiske, emosjonelle, sosiale, relasjonelle, kulturelle og spirituelle faktorer, og at alle disse gjensidig påvirker hverandre, og er relaterte til hverandre. Fundamentalt i all avhengighet er det en signifikant emosjonell og psykisk smerte. Avhengighet er alltid en flukt fra å unnslippe smerte basert på livserfaringer, når vi opplever oss sårbare, hjelpeløse og liten. Bulimien var for meg det pusterommet som gjorde slik at jeg kunne kjenne på gode følelser, uten å ta inn eget tankestøy og andres stress.
I dag kan vi se at flere og flere unge blir avhengige av sosiale medier og teknologi som stjeler mye av oppmerksomhet og tid. Det som var aktuelt for Aleksander var at han flyktet inn i den digitale verden når det ytre livet speilet utfordrende situasjoner. Han opplevde stor mestring i flere digitale og nettbaserte spill, og dette ble hans flukt og avhengighet når situasjoner hopet seg opp fra ytre omgivelser. Dette påvirket hans søvnrytme kraftig. Etter at han brukte mye tid på nettbaserte spill gav dette han en sannhet om at et av hans største problemer var søvnvansker. Han ble meget fokusert på at han ofte var trøtt og virkelig slet for å få sove. Inaktiviteten bak en skjerm med kun mentale stimuli utviklet seg til et soveproblem. Jeg har snakket med flere unge som poengterer at de har et soveproblem. Min erfaring i forhold til dette er at mye skjermtid direkte påvirker vårt søvnmønster.
Det ligger ofte en avhengighet knyttet til sosiale medier. Slik verden er i dag foregår mye av programmeringen av vårt sinn gjennom sosiale medier. Barn blir yngre og yngre når de får egen mobiltelefon, iPad og PC. Foreldre mister oversikten over hva barna virkelig tar inn fra sosiale medier. I dag kan vi finne absolutt alt på internett. Som oftest er barn ikke gode på å filtrere det de tar inn, og mye av det vi ser fra internett blir en del av vår programmering. Et illustrerende eksempel til ettertanke; En ung jente begynte i en alder av 16 år å slite med ekstreme mareritt. Hovedgrunnen viste seg å være fra en periode i 12 – 14 års alderen da hun så på mange serier og filmer der favoritt-temaet var grøssere og skrekk. Et par år senere skjønte hun ikke at livet hennes på mange måter kollapset og innhentet henne fordi hennes underbevisste sinn hadde tatt inn mye dårlig programmering fra de seriene hun hadde sett. Vi tenker at vi klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet når vi ser på tv, filmer og er på internett, men vårt underbevisste sinn klarer ikke alltid det. Absolutt alt det vi ser på og mater oss med lagrer vi.
Uansett hvilken type avhengighet som får kontroll over oss, viser den til indre smerte og sår som ikke har blitt bearbeidet. Avhengigheter er et uttrykk for at vi som menneske leter etter frihet fra det vi står i. Vi ønsker å få et pusterom og en lettelse fra den tilstanden vi står i. Vi kan se avhengighet som en kreativ tilpassing til livet. De som sliter med selvmordstanker leter etter en frihet fra den indre tilstanden som oppleves uholdbar og smertefull. Den avhengigheten der Norge troner på toppen handler om pornografi. Norge er på verdenstoppen i bruk av porno. Dette forteller oss at også i verdens rikeste land finner vi mye ubearbeidet sårhet.
